Trond Giske tillater politiskreklame på liksom
Før jul slo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg fast at det norske forbudet mot politisk reklame på TV krenker ytringsfriheten. Denne dommen kom som en følge av at TV Vest i 2003 sendte en politisk reklame for Pensjonistpartiet.
Kulturminister Trond Giskes svar til dette kom i dag: Han vil slippe politiskepartier til på Frikanalen. Og da lurer du kanskje på hva Frikanalen er? Det er en bitteliten kanal som er fritt tilgjengelig i bakkenettet og sender noen timer midt på dagen. Frikanalen eies av 70 organisasjoner i Norge som også står for å lage innholdet på kanalen.
Giske gir kanalen 3,5 millioner kroner i året for å slippe de politiske partiene til. Men er det med på å støtte opp under ytringsfriheten? Jeg er faktisk veldig i tvil. Hvor mange er det som kan ta inn kanalen? Ikke mange nok til at folk flest kan se den, siden den kundistribueres i bakkenettet. Hvor mange er det som ser på denne kanalen? Ha’kke peiling, men trolig altfor få i forhold til til de som kan ta inn kanalen. Dermed er det vel kun noen få prosent av landets befolkning som i det hele tatt gidder å trykke seg innom kanalen.
Jeg vil vel påstå at Frikanalen er for spesielt interesserte og jeg ville aldri satt meg ned for å se et “program” laget av hverken Arbeiderpartiet, Fremskritspartiet, Høyre eller hvilket som helst annet parti.
Jeg er også opptatt av at denne avtalen følger opp premissene i dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) om politisk reklame, ved at også mindre politiske partier sikres tilgang til fjernsynsmediet i forbindelse med valg.
Jeg mener dette er en altfor lettvindt løsning fra Giske sin side. Og neppe det menneskerettighetsdomstolen hadde sett seg. Når Trond Giske nå tillater politisk reklame, så gjør han det ved å plassere det lengst inne i et arkiv langt nede i en kjeller som man trenger nøkkel for å komme inn i.
Med fornuftige retningslinjer mener jeg at det burde være tillatt å vise politisk reklame på TV2, TV3, TV Norge og andre norske kanaler. Slik Giske har løst det, er det omtrent det samme som om de politiske partiene bare hadde hatt lov til å gi ut partiprogrammer med skriftstørrelse 3 der skriftfarge og bakgrunn nesten er like.
Giske, skjerp deg!