Kommentar til Helga Pedersen

Det er trolig flere ting jeg kunne tatt tak i av utalelser fra Helga Pedersen (Ap-nestleder og parlamentarisk leder) om datalagringsdirektivet, men konsentrer meg denne gangen om en setning hun skriver på Arbeiderpartisets sider og som hun også har uttalt i andre medier.

Helga Pedersen sier følgende: “Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet“. Og her mener jeg, sammen med mange andre, at det er nettopp det datalagringsdirektivet gjør, nemlig gir store konsekvenser for personvernet.

Hvorfor er dette et stort problem for personvernet?

I dag lagres trafikkdata for mobil- og fasttelefoni for en kortere periode på fem måneder eller mindre. Internettrafikken lagres i tre uker. Hensikten med denne lagringen er å kunne sende ut riktig faktura til sine kunder og slik at kunder eventuellt kan klage på regninger. Dette er en helt grei bruk av lagringen.

Det datalagringsdirektivet krever er at all trafikkdata lagres i minimum seks måneder til maksimum to år. Problemet her er at dataene skal lagres med den hensikt at politiet skal ha mulighet til å hente ut informasjon ved eventuelle lovbrudd. Hensikten har altså snudd fra primært å være til for kundebehandling til å bli et verktøy for bekjempelse av kriminalitet. Slik jeg oppfattter dette, er det en mistenkeliggjøring av alle før noe som helst har skjedd og en form for overvåking jeg ikke liker.

Ikke misforstå, jeg er klart for at politiet skal ha mulighet til å sjekke det som finnes av registre for å slå ned på kriminalitet, men det må ikke gå på bekostning av personvernet der lagringens hensikt er å brukes for slik bekjempelse. Politiet har allerede i dag mulighet til å overvåke slik informasjon når det er mistanke om kriminelle handlinger. Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, sier det slik:

Dersom politiet arbeider med konkrete saker, kan de i medhold av sine hjemmelslover kreve frysing av relevante data. I slike tilfeller snakker vi om målrettet etterforskning, i motsetning til allmenn mistenkeliggjøring av den samlede norske befolkningen.

Jon Wessel-Aas som er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling sa dette på stiftingsmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet:

Uavhengige jurister i hele Europa, herunder den organisasjonen som jeg representerer, har frarådet å implementere direktivet, fordi det bryter med flere av artiklene i Menneskerettskonvensjonen.

I de landene hvor direktivet er implementert og hvor dets forhold til menneskerettighetene har blitt prøvet for domstolene – så langt jeg kjenner til gjelder det foreløpig bare Romania og Tyskland – har implementeringen blitt underkjent som stridende mot retten til privat kommunikasjon, fordi det griper langt inn i retten til privatliv og privat kommunikasjon, og fordi det ikke er proporsjonalitet mellom mål og middel.

Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) har også kommet med et skriv til norske myndigheter som anbefaler dem å ikke innføre direktivet. Denne anbefalingen kan du lese på Datatilsynets nettsider. Også de ulike datatilsynene i Europa er svært skeptiske til direktivet.

Helga Pedersen har også uttalt at “Jeg ser ikke den store forskjellen på at det i dag lagres fem måneder for fakturabruk eller at det lagres i ett år slik at man kan bruke det i bekjempelsen av kriminalitet“. Jo, Helga Pedersen, det er en stor forskjell. Ikke bare må dataene lagres lenger, men primærmålet for lagringen skifter også fokus. Dette krenker i alle fall mitt personvern.


YouTube-videoen er hentet fra Arbeiderpartiet.no

This entry was posted in blogg, data, nyheter, politikk and tagged , , , , , , . Bookmark the permalink.



One Response to Kommentar til Helga Pedersen

  1. Pingback: Faren med Datalagringsdirektivet - Sikker lagring? | Frank Eivinds verden

Legg igjen kommentar