Anmeldelse: The Karate Kid (2010)


Foto: IGN.com – The Karate Kid (2010) Publicity Still

Jeg er vel alltid litt skeptisk når en gammel film skal spilles inn på nytt. Den orginale The Karate Kid fra 1984 (har anmeldt den her) synes jeg er god, så jeg var spent på hvordan Harald Zwart hadde løst denne oppgaven.

The Karate Kid følger en velkjent formel. En gutt og hans mor må flytte til nytt sted på grunn av jobb. Denne gangen er det ikke California som er åstedet for filmen, men Beijing, Kina. Dre Parker (spilt av Jaden Smith) får seg fort uvenner, blir forelsket i ei jente, trent opp av Mr. Han (Jackie Chan) i kung-fu, er underdog og vinner til slutt.

Dre blir kjent med vaktmesteren Mr. Han som kan kung-fu og lærer opp Dre. Målet er å delta i en turnering. Men Dre synes ikke at denne treningen likner så veldig mye på kung-fu. Å kaste jakka på bakken, plukke den opp, ta den av seg, på seg og henge den på plass, er det samme hans mor hele tiden maser om. Men det går opp for Dre etter hvert at dette faktisk er god trening. Mr. Han tar Dre med på turer i Kina for å lære mer om kung-fu og for å få en mer forståelse av sporten.

Den nye Karate Kid filmen kunne gjerne hett The Kung-fu Kid, for det er jo lite karate å se her, men men. Selv om dette er en nyinnspilling av en gammel film, så virker den frisk selv om mange partier av filmen er tatt direkte fra orginalen. Den tar også og gjør narr av ting fra orginalen, noe som er morsomt for oss som vokste opp med den første filmen.

Harald Swart har gjort et godt stykke arbeide med den nye The Karate Kid. Den starter kanskje litt trekt og er med sine ca. 2 timer og 20 minutter litt i lengste laget. Nå skal det sies at jeg synes denne tiden likevel gikk veldig raskt. Jaden Smith  spiller godt mot sin mye eldre motspiller Jackie Chan. Begge har en del artige replikker og glimt i øyet som fikk publikum i salen til å le mer enn en gang.

Så trenger vi egentlig en nyinnspilling av Karate Kid? Fordelen er jo klar at de som er unge i dag, 10-15 år, muligens aldri har sett den orginale filmen og sånn sett er jo dette en ny film for dem. For oss noe eldre, så var dette en film som tiltross for mange likheter (skulle vel bare mangle siden dette er en nyinnspilling) var forfriskende ny.

Det visuelle er veldig flott, og da tenker jeg på Den forbudte by, Den kinesiske mur og det fantastiske landskapet. Harald Swart har lagd en god reklamefilm for Kina, og jeg fikk veldig lyst til å dra dit etter å ha sett filmen.

This entry was posted in anmeldelse-tester, film and tagged , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.



Legg igjen kommentar