Som vanlig sparker Barack Obama litt hit og dit når han holder talen sin på det årlige pressemiddagen i Det hvite hus (White House Correspondents Dinner).
Da jeg så traileren til The Avengers første gang, tenkte jeg at dette må blir bra. Og det var det, filmen skuffer ikke.
Når heltene samles
Å stjele en kraftig energikilde av ukjente dimensjoner, går ikke upåaktet hen. Loke (Tom Hiddleston) fra Åsgard dukker opp og tar med seg Tesseracten fra S.H.I.E.L.D. sine hemmelige lokaler.
Nick Fury (Samuel L. Jackson), sjef for S.H.I.E.L.D., samler sammen heltene på et hangarskip for å gå etter Loke.
Men lett er det ikke. Tony Stark/Iron Man (Robert Downey, Jr.), Steve Rogers/Captain America (Chris Evans), Dr. Bruce Banner/Hulk (Mark Ruffalo), Thor (Chris Hemsworth), Natasha Romanoff/Black Widow (Scarlett Johansson) og Clint Barton/Hawkeye (Jeremy Renner) er vidt forskjellige personer/helter som må lære seg å samarbeide.
Loke blir fanget, men klarer likevel å komme seg unna, får med seg energikilden og klarer å åpne porten til en annen dimensjon.
Litt bakgrunnskunnskap er kjekt
Det kan være greit å ha litt kjenskap til Marvel-universet, eller ha sett de forregående filmene. Jeg har sett både Captain America og Iron Man-filmene, men Thor har jeg ikke fått sett (ennå). Det er ikke noe must, men en liten fordel. Som i de andre filmene, får man ikke noen ‘innføring‘ av karakterene, man kjører rett på (som i James Bond-filmene).
Når det er sagt, så er The Avengers en god og underholdende film med mange morsomme øyeblikk. Noe det kanskje kunne vært enda fler av. Jeg liker godt Robert Downey, Jr. som Iron Man, og gleder meg allerede til film nr. tre i den serien.
De tidligere filmene med Hulk, har vært så som så. Men i denne filmen er det mange gode og morsomme øyeblikk. Det er også et ‘Obelix-moment’ som bare er helt fantastisk.
Som i Captain America, er det også i denne filmen en liten referanse til Norge. Og ikke uventet, en cameo opptreden av en nærmest forventet person.
The Avengers er en lett og underholdene. Det blir kanskje litt mye med hele seks superhelter i en film, når de hver for seg sikkert hadde klart å ordne opp i sakene.
(Husk, bli sittende til rulleteksten faktsik begynner å rulle).
Utgitt: 2012. Land: USA. Sjanger: action, eventyr, sci-fi. Regi: Joss Whedon. Produsent: Kevin Feige. Manus: Joss Whedon. Historie: Zak Penn, Joss Whedon. Skuespillere: Robert Downey, Jr., Chris Evans, Mark Ruffalo, Chris Hemsworth, Scarlett Johansson, Jeremy Renner, Tom Hiddleston, Samuel L. Jackson, Stellan Skarsgard. Musikk: Alan Silvestri. Studio: Marvel Studios. Distributør: Walt Disney Pictures.
Det som er nærmest, er oftest vanskeligst å komme til. Når man drar på ferie til steder i Norge eller utlandet, har man gjerne et mål på hva man vil få med seg. Du besøker museer og andre severdigheter.
Finnes det severdigheter der du bor? Selvfølgelig gjør det (nok) det. Men det blir ofte et ekstra tiltak å komme seg dit. Ikke uvanlig å tenke at “Det kan jeg gjøre en annen dag“.
Derfor er det så bra at Oslo komunne og VisitOslo pusher oss som bor i Oslo litt. For sjette året på rad arrangerte de Turist i egen by. Med gratis Oslo Pass kan denne dagen, som var søndag 22. april i år, reise rundt med buss, trikk og t-bane fra det ene museet til det andre.
Zoologisk museum
Jeg fikk en litt sånn tilbake-til-barneskolen-følelse, da jeg var inne på zoologisk museum. Utstoppede fugler og dyr i mange varianter. Kanskje ikke så veldig spennende for meg, men for små barn (barnehage og skole) vil nok dette stedet være et lite elderado.
Geologisk museum
Dette er i alle fall stedet for deg som er steingal. Veldig mye spennende å se. Krystaller, kvarts, gull, granitt og alt annet innen stein og mineraler. I tillegg er det også utstilt en del dinosaur skjeletter. Her kan du bruke svært mye tid.
Munch-museet
Jeg må innrømme at jeg kan svært lite om Munch. Det er først og fremst Skrik, Madonna og Syk pike jeg tenker på når jeg hører Munch, men han er jo så mye mer enn det. Det er for tiden tre utstillinger: Livsfrisen, Fornemmelser for snø og Ikke tegning – ikke trykk: Edvard Munchs frottasjer.
Kon-Tiki museet
Kon-Tiki-ferden er en fascinerende historie, og dette er museet er vel verd en titt.
Frammuseet
Fram er en rimelig stor skute, men jeg er glad jeg ikke var med Nansen på hans ferd. Merket at båten gynget, da jeg var under dekk. Ikke spesielt bra, siden båten sto stille. Det er veldig mye å se på.
Dette er del 5 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene er blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.
Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991.
Castle of Illusion starring Mickey Mouse
Castle of Illusion starring Mickey Mouse er det beste spillet til Master System. Det utspiller seg i en verden fult av illusjoner.
Du er Mikke Mus og må redde Minni fra den onde heksa Mizerabel. Du må gjennom fem verdener for til slutt å komme til slittet der Mizerabel befinner seg.
asdHver dør skjuler en verden med fiender, vakker musikk og fantastisk grafikk. Første dør er veien inn til Den fortrollede skogen, så kommer Lekeland, Godtefabrikken, Biblioteket, Klokketårnet og til slutt Slottet.
Du har begrenset tid i hver verden. Du starter med tre liv og kan få nærmere 30.
Det er en innledning der det ved hjelp av bilde, tekst og musikk beskriver hva som har skjedd og hva du må gjøre for å redde Minne. Når tittelbilde kommer fram og du trykker på START, kommer det fram en liten meny. Du kan da velge mellom øvelse og normal.
På øvelse (‘practice‘) er det tre verdener som er forkortet ned til nesten ingen ting. Du starter med tre liv og tre stjener på styrkemåleren.
På normal skal du gjennom hele spillet. Du starter med tre liv og tre stjerner på styrkemåleren, men nå kan du få to ekstra stjerner slik at det er fem stjerner på styrkemåleren, da har du også mer å gå på.
Du må få tak i sju juveler får å komm inn i Slottet. I hver verden er det en boss (sjef) du må ta for å få juvelen.
I dette spillet kan du faktisk ta opp skattekister og steiner for å hive på en fiende.
Redaksjonens vurdering
Det er et fantastisk spill på alle måter. Det finnes også continue, men bare ni stykker. Et spill du bør ha i samlingen din.
Tips: Det finnes flere skjulte veier. Prøv deg fram. Det innes også skjulte skattekister. Prøv å hoppe med baken både her og der.
Grafikk & lyd: 5.0 av 5 Spillkontroll: 4.5 av 5 Utfordring: 4.5 av 5 Underholdning: 4.5 av 5
Sjanger: platform, action-eventyr Antall spillere: 1 Continue: Ja, 9 ganger Utgiver: Sega (1990)
Det var i Oslo tingrett i forrige uke [22. juli-saken] at terrortiltalte Anders Behring Breivik utalte at sangen Barn av regnbuen blei brukt til ‘marxistisk hjernevask av norske barn’.
Lill Hjønnevåg og Christine Bar tok initiativet til en allsangmarkering på Youngstorget mot det Breivik står for.
Lillebjørn Nilsen ledet torsdag formiddag 26. april, 40 000 mennesker til allsang av Barn av regnuen på Youngstorget. Liknende markeringe skjedde i flere byer rundt om i landet.
Dette er del 4 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene er blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.
Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991.
En liten pressisering, jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke likte dette spillet i 1991. Det er faktisk et av de beste til Master System.
Alex Kidd in Miracle World
Alex Kidd in Miracle World er et av de dårligere spill vi i redaksjonen har prøvd. Men det er også visse fordeler, f.eks. er pengeverdiene forandret fra gang til gang.
Det hele går ut på å redde prinsesse Lora fra den onde herskeren Janken the Great. Han har tre medhjelpere som du må beseire hele seks ganger, pluss Janken the Great. Du må beseiere dem med spillet stein-saks-papir.
Janken har som sagt tatt prinsesse Lora og vil overta den vakre byen Radaxian.Dette må du forhindre. Du drar gjennom “Den magiske verden” ved hjelp av Alex Kidd. Du må gjennom 11 navngitte plasser, pluss tre-fire plasser som ikke har noe navn.
Som hjelp har du den kraft at du kan knuse steinblokker, men husk: ikke alle kan knuses.
Du har også en del av et kart og en medaljong av solstein. Det finnes fire skatter i tillegg til Solsteinsmedaljongen. Det er Månesteinsmedaljongen, Gullkronen, Hirottasteinen (som er nøkkelen til de mysterier som omgir kronen) og et personligbrev til kongeriket Nibania.
Du kan få kjøpt ting i butikker som senere kan hjelpe deg. To plasser i spillet er det også utplassert en telepatisk kule. Med den kan du se hva motstanderen din i stein-sagks-papir tenker.
Når du trykker på PAUSE-knappen kommer kartskjermen fram. Der kan du se hvor du er, hva du har av gjenstander, hvor mye oenger du har, hvor mange liv du har og hvor mange poeng du har.
En plass i spillet finnes også en hemmelig gang, men den forteller vi ikke om her.
Redaksjonens vurdering
Selv om spillet er et av de dårligere vi har spilt, så har det også fordeler. Selv om det er litt vanskelig å styre Alex Kidd i starten. Musikken kunne vært bedre, men grafikken er brukbar.
Continue finnes, men det koster 400$. På Game Over-skjermen holder du inne OPP og trykker åtte ganger på KNAPP 2.
Grafikk & lyd: 3.5 av 5 Spillkontroll: 3.0 av 5 Utfordring: 4.0 av 5 Underholdning: 3.0 av 5
Sjanger: platform, action-eventyr Antall spillere: 1 Continue: Ja, 400$ Utgiver: Sega (1986)
Mandag 16. april startet terrorrettsaken mot Anders Behring Breivik. Den første av 10 uker i rettsaken er lagt bak oss, en tung uke.
Etter 22. juli blei roser lagt ned ved Domkirken i Oslo. Nå skjer det samme ved Tinghuset. Bildet under viser hvordan det var søndag 22. april, åtte måneder etter grusomhetene.
The Simpsons er inne i sin 23. sesong og har passert 500 episoder. Jeg tror neppe Matt Groening, skaperen av serien, hadde sett for seg dette da den første episoden blei sendt i desember 1989.
Jeg har tidligere hørt Groening snakke om at karakterene i serien har fått navnene sine fra hans familie, men kan ikke huske å ha hørt noe om hvem karakterene baserer seg på.
Det viser seg at de norske foretningsmennene Olav Thon og Fred Olsen har gitt inspirasjon til karakteren Montgomery Burns som er den store stygge foretningsulven i Springfield.
Dette er del 3 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene er blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.
Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991.
World Games
World Games er et av mange sportsspill til Master System. Men Summer Games er mye bedre. Nå over til World Games som skal presenteres her.
I starten kommer en meny fram der du kan velge mellom øvelse, konkurranse i alle grener, konkurranse i noen grener, konkurranse i en gren og for å se på verdensrekordene.
Det finnes fire forskjellige sportsgrener: Barrel jumping (skøytehopp over tønner), Log rolling (tømmerstokkbalansering), Bull riding (okse ridning) og Caber toss (stamme-tømmer-kasting).
Velger du øvelse i en gren, kan du velge hvilken gren du vil øve i. Du kan øve så lenge du vil og når som helst gå tilbake til menyen.
I konkurranse kan du konkurrere mot opptil fire personer samtidig. En spiller om gangen, unntatt i Log rolling, da spiller to samtidig. Er det oddetall spillere, spiller de mot computeren.
Det deles ut tre medaljer i hver øvelse. Sammenlagt poengsum regnes også.
Redaksjonens vurdering
Spillet har visse mangler, bare noen av nasjonalsangene spilles og det er dårlig spillekontroll. Grafikk og lydmessig sett er World Games et dårlig spill i forhold til California Games og Summer Games. En vesentlig mangel er at verdensrekorder du setter blir visket ut av minnet så fort du slår av maskinen.
Grafikk & lyd: 3.5 av 5 Spillkontroll: 3.0 av 5 Utfordring: 4.0 av 5 Underholdning: 3.0 av 5
Sjanger: sport Antall spillere: 1-4 Continue: Nei Utgiver: Epyx (1989)
Jeg kjøpte min første minnepinne i 2002. Det var på denne tiden jeg holdt på med mine studier. Så overgangen fra disketter på 1,44 MB til en USB-minnepinne på 64 MB var helt fantastisk.
I dag er ikke 64 MB stort, og kapasiteten på disse små USB-dingsen har gradvis økt de siste 10 årene fram til 2012.
Jeg kjøpte meg en ny minnepinne på 32 GB her om dagen. Den kostet 249 kroner på Clas Ohlson, mens min første minnepinne i i 2002 kostet 400 kroner på Komplett.
Mens kapasiteten har økt fra 64 MB til 32 GB, en økning på 512 ganger, har prisen gått ned. I 2002 kostet 1 MB 6,25 kroner, mens den i 2012 koster 0,008 kroner.
