9.-17. januar 1997
 

av Frank Eivind Rundholt

    Torsdag 9. januar 1997: Det var første gangen jeg skulle prøve å fly. Gleda meg veldig til det. Fly ble litt forsinka pga. at de måtte avise vingene. Det var en helt enorm følelse i det flyet forlot bakken (som sagt; jeg har aldri flydd før). Vel oppe i lufta (etter cirka en time) fikk vi en varm frokost. Den var ikke så aller verst. Kapteinen opplyste at vi fløy i en høyde av 9000 meter og hadde en fart på 840 km/t. Men det virka ikke som om vi hadde så høy fart, vi fløy tross alt ikke forbi noe som indikerte at vi var i bevegelse. Det var veldig fint å se Oslo om morran (9. Januar), det er den fineste modellby jeg noen gang har sett. Men nok om det. Vi fløy over Sverige, Warszawa i Polen, Lviv i Ukraina, Budapest i Romania, over Svartehavet og i Stanbul i Tyrkia mot Kairo og til Hurghada. Hele flyturen varte i 5 timer. Da vi ankom Hurghada flyplass som er en militærflyplass, måtte vi stille klokka en time fram.
    Temperaturen var et lite sjokk. Det var 26 grader, vi dro fra -15, helt stille stående luft og knall solskinn. Vel inne på flyplassen, i et folkemylder jeg ikke har sett maken til siden Trebåtfestivalen i fjor -dette er egentlig en dårlig sammenlikning, for Trebåtfestivalen var bare stikkelsbær i forhold til flyplassen- måtte vi skaffe oss visum. Vi hadde fylt ut et skjema mens vi var på flyet. Vi fikk et par frimerker og et stempel i passet, dette gikk raskt unna, 5 minutter. Det var først når vi skulle vise passet og levere visum søknaden at tiden begynte å bli veldig lang. De hadde først to luker oppe, så etter en stund åpna de to lukker til, men det tok håpløs lang tid. Jeg var nest siste man av våre -vi var 35 personer inkludert 4 lærere- som stemplet inn. Da hadde jeg stått i kø i 45-50 minutter.
    Vel ute av flyplassen kom det innpåslitne bærere som skulle ta bagasjen vår mot en mindre sum penger. Jeg klarte heldigvis å stå i mot og bar min egen bagasje til bussen. Bussen som gikk direkte til vårt hotell Magawish, var full. Så jeg og 7-8 andre måtte ta en annen buss som kjørte til fire andre hoteller i Hurghada før den kom til vårt hotel, Magawish. Men det det var en grei rundtur. Fikk se en del av ødeleggelsene etter en regnskur for cirka to måneder siden. Det var en vanlig høstregnskur etter norske forhold, men for Egypt som er et nokså tørt land endte denne skuren med katastrofe.
    Vel framme på hotellet, en time etter alle de andre, ble jeg innlosjert sammen med Tomas (fra Oslo) og Dag Morten (fra Trondheim). Vi bodde i små hus/hytter/leiligheter. De var ganske koselige, veldig fine. Det var et ganske stort hotell område. På kvelden gikk vi en liten gjeng og spiste på Alpino som etter hvert ble vårt faste spisested, det var inne på hotellområdet.

    Fredag 10. januar hadde vi fri. Da tilbrakte jeg dagen stort sett på stranda og sola meg. Bada i Røde Havet, enormt godt vann, mye bedre enn det vi har her hjemme om sommeren. Denne dagen var veldig varm, men vist nok kald i forhold til når det er sommer i Egypt (det var vel +27 grader, om sommer’n er det over 40 så…). Det var stort sett det jeg gjorde denne dagen. Brukte noe av tiden på stranda til å skrive kort. Skreiv i alt 14 kort som jeg sendte noe seienere på dagen.

    Søndag 12. var en ny fri dag med nye muligheter. Tilbrakte også denne dagen på stranda. Bada, sola meg og hadde det ordentlig koselig. Fremdeles varmt i Røde Havet. Slappa av. Stort mer er det ikke å si om denne dagen.

    Mandag 13. var det opp kvart over tre om morran. Da var bussrettnigen Kairo. Vi kjørte langs kysten ved Røde Havet. Noe fantastisk skjedde da vi var midt inne i ørknen. Det begynte å regne, i 1 ½ minutt duskregna det, det var ikke store greiene, men det regna. Vi passerte flere politisperringer på veien -noe vi også gjorde da vi dro til Luxor- her måtte buss sjåføren fortelle hvor mange det var i bussen, hvor vi skulle og vår nasjonalitet. Det siste var litt snålt. Buss-sjåføren sa at vi var svenske til tross for et dansk par og 35 nordmenn. Dette gjorde han for å spare tid. Skulle han forklart at både nordmenn og dansker kunne sitte sammen på samme buss, ville det tatt evigheter viss politimannen i det hele tatt hadde forstått at to nasjonaliteter kunne sitte sammen på samme buss.
    Det første vi gjorde da vi kom til Kairo var å besøke Muhammed Ali moskeen. En enormt stor og fin moske. Et ordentlig byggverk. Tok også bilde av sarkofagen der Muhammed Ali (ikke den berømte bokseren) ligger. Det var fin utsikt fra platået hvor moskeen ligger. En kunne se ut over hele Kairo (tror jeg). Det var ikke så mye smog, så en kunne se pyramidene på Giza-platået på den andre siden av Kairo (og Nilen).
    Trafikken i Kairo er et kaos, der tar de ikke vikeplikten så nøye. Hvis det går tregt i et kjørefelt, lager de like godt et eget og du kan godt se 5 biler på en 3 feltsvei. Vi var litt uheldig og kjørte inn i en bil som presset seg foran oss. Det var merkelig nok den eneste kollisjone vi så under hele Egypt-turen.
Pyramidene på Giza-platået var et fantastisk syn. Vi var inne i Keops-pyramiden. Det var trange ganger, varmt og fryktelig med svettelukt, men det gikk. Heldigvis var det få selgere på utsiden av pyramiden, grunnet at politiet var tilstede. Det er nemlig ikke lov til å selge ting utenfor pyramidene. Etter besøket kjørte vi et stykke unna  pyramidene, sør-vest for dem. Der stoppet vi for å ta bilde av alle de tre pyramidene. Jeg stilte meg sånn at noen kunne ta et bilde av meg med pyramidene i bakgrunnen. Da kom det en egypter, surra et skjerf rundt hodet midt og krevde penger for det. Jeg gav han 1 egyptisk pund (ca. 2 norske kroner),  han krvede mer, men det var alt han fikk. Da fotoseansen var over, dro vi til Sfinxen som ligger like under Giza-platået og dermed foran pyramidene. Fikk tatt et par -fine- bilder med Sfinxen i forgrunnen og Keopspyramiden bak. Her var det en del innpåslitne selgere, men jeg klatre å late som om de ikke var tilstede, bare gikk fint forbi dem. Du blir flink til det etter en stund.
    Før vi dro tilbake til hotellet - Forte Grand -, var vi innom en butikk hvor vi fikk demostrert hvordan papyrus blir laget. Vel tilbake på hotellet, hadde vi litt fritid før vi skulle ut å ri på kameler. Tomas, Dag Morten og jeg gikk å spiste på en restaurant like ved hotellet. Vi bestilte hamburger og pommesfrites. Til forrett fikk vi noe egyptisk dipp&grønnsaker. Det var aldeles nydelig. Det er den beste hamburgern jeg har smakt. Den var rimelig stor og hadde samme smak som mammas heimlagde.
    I sju-tiden dro vi opp til pyramidene igjen hvor vi skulle ri på kameler. Det var enormt artig. Vi rei opp mot pyramidene og kunne samtidig se det fantastiske  lysshowet på pyramidene. Vi stoppet et lite stykke unna dem hvor vi ble tatt bilde av. Det var best å sitte på kamelen når den gikk fort (tror det heter trav i hestetermologien). Hele turen varte i cirka en time og tjue minutter. Det er helt mørkt klokka seks i Egypt og det var dermed fint å ri måneskinnet.

    Tirsdag 14. var vi på det Egyptiske Museum, også det i Kairo. Viss en skulle sett på alle de 120 000 gjenstandene i et minutt som er utstilt på museet, ville det tatt ni måneder. Det finnes dessuten cirka 400 000 flere gjenstander gjemt i kjellern på museet. Så alle gullskatter også videre fra Tut-Ankh-Amons grav. Så blant annet mumiene av Ramses II og V, det var åtte i alt. Vi måtte vente over en halvtime på bussen som var til reperasjon etter vår lille kollisjon. Det var veldig V A R M T å vente. Men da bussen endelig kom, dro vi til et spise sted ved et marked (som jeg ikke husker navnet på). Her gikk vi å så på livet, kan sammenliknes med mylderet i en mauertue, og kjøpte litt småting (pruting er svært viktig). Da ettermiddagen kom, var det å vende nesa hjemover til Hurghada. Vi var hjemme  i ti-halvelleve tiden.

    Onsdag 15. var en ny fridag. Denne tilbrakte jeg ved bassenget, som også var på hotellområdet, sammen med mange fra skolen. Var her siden det blåste ganske bra på stranda, men det var tålig rolig ved bassenget som ligger et stykket fra sjøen (250 meter). Det var mange som holdt seg våkne hele natta til den 16. januar. Jeg la meg tidlig på kvelden  fordi jeg var ganske så trøtt.

    Torsdag 16. januar. Siste dagen i Egypt. Vi dro fra hotellet 11.30 for å være i god tid til flyet som gikk klokke 15.10. Guiden fortalte at det fort -og vanligvis- kunne gå en til to timer før en var igjennom alle passkontrollene og gjennomlysningene før en til slutt kom inn i transitthallen. Vi var på  flyplassen 15 minutter seinere. Da var det for første gang guiden vår ikke hadde sett at det stå kø på utsiden av flyplassen. Vanligvis sneilet køa seg ut inngangen, langs veggen tilbake til inngangen osv. i en slange form. Vi måtte først igjennom engjennomlysning av oss og bagasjen, dermed var det å skjekke inn bagasjen og oss selv. Så var det en passkontroll og en ny gjennomlysning av oss og bagasjen før vi til slutt måtte igjennom ennå en passkontroll. Det hele var unnagjort på cirka en halvtime. Så det blei en og en halv times ventig i transitthallen. Mange trøtte fjes som ventet på kulda og dårlig vær i Norge.
    Flyturen hjem til Norge tok 6 timer, altså en time lenger enn turen ned. Dette fordi vi nå måtte fly i motvind (på 120 km/t). Det var en liten antydning til turbulens, men det var ikke rar greiene. Det var en liten periode mulighet for at vi måtte mellomlande i Malmø for å tanke opp, men det slapp vi fordi været var blitt noe bedre når vi nærmet oss Norden. Vi landa trykt på Gardermoen et par minutter over åtte (kvelden norsk tid, Egypt ligger en tidssone før oss). Vi hadde et lite stopp på en bensinstasjon like utenfor Oslo hvor vi fikk i oss litt mat. Der spiste jeg den beste pølsa på veldig lenge. Vi var tilbake i Birkeland fem over to natt til fredag 17. Januar. Vi Egypt-farere hadde fri fra skolen fredagen så vi kunne sove ut.