14.-28. juli 1998

av Frank Eivind Rundholt

For meg starta turen allerede mandag ettermiddag 13. juli, da tok jeg toget fra Gjerstad og inn til Oslo hvor jeg bytta tog og dro med nattoget til Bergen.

Tirsdag 14. juli: Toget rulla inn på stasjonen presis 07.00. Siden jeg ikke hadde vært i Bergen før, tok jeg meg en liten tur i sentrum for å se meg om og det var ikke mange mennesker å se så tidlig på dagen. Litt over ti møtte jeg deler av mitt reisefølge; Pål, Tomas, Ingrid og Ann Cecilie. Tomas og jeg tok oss en tur med Fløibanen og vi så utover Bergen fra toppen. Halv-to møtte vi resten av vårt reisefølge; Henriette (som jeg ikke kjente fra før), Laila og Bente.
    Båten forlot Bergen havn litt over tre og turen var endelig i gang. Da vi kom ut i rom sjø, hadde det begynt å blåse opp og bølgene gikk høyt. Det skulle vise seg at vi fikk storm en god del av sjøveien til Færøyene. 24 timer i sjøene er lenge, spesielt når det blåser veldig godt. Da kvelden nærma seg, var det bare Pål, Ingrid og jeg som følte oss sånn noenlunde fine, så vi gikk for å spise. Jeg fikk trykka i meg 1/5 av brødskive før jeg merka at magens innhold pressa seg oppover. Skal ikke gå i nærmere detalj om hva som skjedde, men kan si så pass at jeg heldigvis rakk fram til nærmeste søppeldunk før første støt kom og jeg rakk doen før neste. Jeg sov ca. 12 timer den nattan.

Onsdag 15. juli: Spiste frokost med Laila og Pål rundt 9 og satt deretter ute på dekk i solskinnet. Været hadde roa seg og alt var så mye bedre. Laila hjalp oss med å få opp (de forbaska) solstolene. Henriette hadde kjøpt saltebjørner og spist mye av dem, så ho var blitt litt lei av dem. Derfor sutta ho bare av saltet og kasta bjørnene … ned på neste dekk! Ho gjorde det et par ganger før det gikk opp for ho at det faktisk satte noen personer der.
    Vi passerte noen øyer som tilhørte Færøyene og halv-fem ankom vi Torshavn, halvanna time forsinka (pga. uværet). Tora (vår venninne fra BF som vi skulle besøke), hennes far Emil og Janne (som var kommet en dag tidligere og som er lærer på BF) møtte oss. Og et to ukers eventyr var i gang. Vi dro hjem til familien Hansen, som bor på Nes, og hilste på Nina som er Toras mor og hennes bror Olavur. På kvelden dro vi til Leirvik for å se på solnedgangen. Den var helt fantastisk. Med på denne turen var også noen av Toras venner, blant annet Helena som vi hadde møtt på BF det året Tora var stipendiat der.
    Det var mange inntrykk å fordøye allerede etter dag en på Færøyene og flere skulle det bli.

Torsdag 16. juli: Når det kommer 9 personer fra Norge, kan det bli trangt i et hvilket som helst hus, derfor hadde Tora også innkvartert oss hos et par av naboene. Alt for Norge.
    Før vi dro til Torshavn tidlig på morran, fortale Emil (Toras far) Janne at hvis vi skulle være så uheldige å punktere, så lå det et reservehjul i bagasjerommet. Vi punkterte selvfølgelig, men ikke hvor som helst. Når vi først skulle punktere, punkterte vi like godt midt i en mørk tunnel.
    Vi klarte etter hvert å komme oss til Torshavn hvor vi gikk om bord i en seilbåt (med motor) og hadde en kjempe fin sightseeing. Vi kjørte rundt øya Hestur, men så også Koltur og Sandoy. Været var veldig bra og sola varma godt. Vel tilbake i Torshavn, tok Tora oss med rundt i byen. Siden været var så fint, var Tomas, Pål og jeg såpass frimodige at vi satt i bar overkropp på en benk ved havna. Vi følte at folk så litt rart på oss og synes at det var et par biler som kjørte forbi for å være sikre på at de faktisk så det de så (men dette kan selvfølgelig være en innbildning).
    På ettermiddagen dro vi tilbake til Tora, på Nes, for å få i oss litt mat og hvile før vi skulle bestige Færøyenes høyeste fjell, Slættaratindi på hele 882m. Vi starta rundt 21.00 på bunnen av fjellet og brukte en times tid på veien opp. Det var stort sett gresskledd hele veien, unntatt helt mot toppen. Det var veldig slitsomt, men absolutt verdt anstrengelsene. Utsikten var formidabel selv om det stort sett var hav på alle kanter. Så var det jo en fin solnedgang da. Det var veldig godt å være på toppen og stemninga blant oss fjellklatrere var godt. I tillegg til oss norske, var også en del av Toras venner med på denne strabasiøse ferden. Turen ned gikk greit og det var godt å komme i seng etter en lang og innholdsrik dag.

Fredag 17. juli: Vi sov til langt ut på formiddagen og tok det ganske rolig. Det hadde vi jo selvfølgelig fortjent etter gårsdagens anstrengelser. På kvelden dro vi på kaffebesøk til en av naboene og feira samtidig bursdagen til Kaj Eli. Vi fikk servert alle slaks typer gode kaker og hadde det veldig hyggelig.

Lørdag 18. juli: Vi sto opp veldig tidlig, klokka 7, og dro til Vestmanna hvor vi tok båt ut til Vestmannabjørgini. Det er på nord-vest kysten og består av bratte, nærmest loddrette fjell og det var også noen grotter. Fuglefjell og helt fantasisk natur. En kjempe nydelig tur.
    Vi dro hjem til Tora igjen for å slappe av litt og lade opp til et færøysk bryllup. Det hele starta i kjerka ikke så langt fra der familien Hansen bor. Vi lurte veldig mye på hva vi skulle ha på oss i kjerka, for vi kunne jo ikke drasse på all verdens når vi skulle tilbringe to uker på øyene i havet. Tora sa at det var ikke så farlig hva vi hadde på oss. Og det skulle vise seg at dette faktisk var riktig. For det var flere av de innfødte som møtte opp i kjerka med treningsdress og støvler (!), så vi synes vi var riktig så fint kledde. Da de begynte på Fader vår på færøysk var det veldig vanskelig å si det på norsk. Til selve festen pynta vi oss og vi 9 nordmenn møtte opp med 250 andre (de fleste ukjente) gjester.
    På Færøyene er det sånn at når noen gifter seg, setter de det i avisa som oss her i Norge, men med et telefonnummer sånn at de som vil komme i bryllupet kan ringe å si i fra. Ganske greit. Det var mye godt mat, dessert, kaker, kaffe og hyggelige folk. Etter en stund forsår du færøysk forholdsvis greit, men Tora måtte oversette talene og en del vitser mista poengene i oversettelsen. Når det var noe vi ikke fikk med oss, klappa vi når de andre klappa og smilte å lo av det vi ikke forsto.

Søndag 19. juli: Som alle gode bryllup, varte også dette ut på morgenkvisten. Vi slappa av denne dagen.
Seinere på ettermiddagen dro vi til Fuglafjørdur for å besøke Toras kjære Bestemor (som vi hadde hørt så mye om) og hennes tante og onkel.
    På kvelden leide vi Barbara og det var gøy å se steder i filmen som vi faktisk hadde besøkt bare noen dager tidligere.

Mandag 20. juli: Pål og jeg hadde bestemt oss før vi la oss, at vi skulle være med å kjøre Henriette til Torshavn for ho skulle hjem til Norge. Dette var svært tidlig på morran så det var bare Tora, hennes foreldre, Henriette, Pål og jeg som var oppe. Det var synd å måtte ta farvel med Henriette etter bare en uke.
    På formiddagen hadde vi en liten tur til Toftir ”sentrum” som bare ligger en liten spasertur fra Toras residens. Måtte kjøpe kort og frimerker.
    På kvelden var vi på stedets bedehus og vi fortalte litt om vår folkehøgskole, det vil da si Birkeland Folkehøgskole. Det virket på oss som at de fleste godt voksne færøyingene vi snakka med under vårt opphold hadde vært i Norge på bibelskole.
    Pål og jeg flytta fra Helena (en av Toras venninner) og opp til Tora nå som Henriette hadde dratt hjem til Norge.

Tirsdag 21. juli: Vi dro til Torshavn hvor vi bada, riktig nok bare i basseng, sjøen har en temperatur på rundt +4 grader celsius. Vi spiste og i byen. På kvelden var vi på besøk hos Helena. Der fikk vi servert god mat (som alle andre plasser vi var på besøk).

Onsdag 22. juli: En del nattetimer tilbrakte vi hos Gudni (Bente, Laila, Ingrid og Ann Cecilie bor i underetasjen), spilte kort og hadde det ganske gøy.
    Da det blei formiddag dro vi til Gjøgv som ligger litt nord på øynene. Der var det et stort gjuv og som alle andre steder på Færøyene; naturen var fantastikk. Pål bestemte seg for å tilbringe sine pensjonistdager her, male bilder og skrape trebåter. Nina serverte smalahove til middag, men hadde også noe anna på lur for de som ikke vil ha dette. Jeg synes det var godt, men det var litt pirk å få kjøttet av skallen (til sauen).
    På ettermiddagen dro Ingrid, Tora, Janne, Olav og jeg på fotballkamp. Det var en UEFA-cup kamp mellom HB og VPS VASA (Havnir Ballklubb mot et finsk lag). Havnir vant 2-0 og det stormende jubel blant færøyingene, da dommeren blåste i fløyta.

Torsdag 23. juli: Vi sto opp tidlig, for vi skulle kjøre Janne til flyplassen, Vågar Lufthavn, ho skulle hjem til Norge. Det blei jo selvfølgelig en liten avskjedsseanse.
    Da vi hadde sendt Janne trykt av gårde, dro vi hjem til Tora igjen. Brukte litt tid på spill av diverse slag. Det mest utfordrene var vel kanskje Trivial Persuit. Spørsmåla der kan i utgangspunktet være litt vanskelige, men når du i tillegg får spørsmåla på dansk og om dansk kulturliv, ja da kan det være svært vanskelig å svare noe fornuftig.
    Da det blei kveld, dro vi til Bardur og traff flere færøyinger (de fleste var godt kjent for oss nå). Petter, som er nordmann og halvt færøying, var også på besøk. Han og Bardur hadde gått sammen på Bibelskolen i Grimstad.

Fredag 24. juli: Vi var nok en gang i Torshavn, gikk i butikker og stor kosa oss. Laila, Bente, Tomas og Pål gikk for å bade, mens Olav og jeg gikk en tur i parken som er en av fire steder på Færøyene med trær. Vi var også innom en container med mosaikkspeil på vegger, tak og golv. Det var ganske stilig og var lagd av en av Færøyenes store kunstnere. En tur innom Nordens hus hadde vi også.
    På kvelden var på Picture Perfect på kino. Der gikk det an å kjøpe blant anna ”heit popcorn.”

Lørdag 25. juli: Tomas, Pål, Laila og Ann Cecilie dro til en plass på øyene for å ri hest og de var borte nesten hele dagen. Vi som da var igjen, tok oss en tur til Nes’ (der Tora bor) høyeste topp som faktisk er noe høyere en fastlands Danmarks høyeste fjell (eller sanddyne?). Derfra kunne vi beskue innseilinga til Torshavn, innover og utover av fjorder og Færøyenes eneste vindmølle. Kjempe nydelig, bortsett fra at det nettopp var gjødsla (en ganske stram lukt).

Søndag 26. juli: Tomas og Pål lagde kake (jeg slapp unna ved å filme det hele) som vi ga sammen med blomster og en liten gave til Helena og hennes mor Elisabeth som takk for overnattinga. Jentene lagde også en kake som vi ga til familien Hansen for den fantastiske gjestfriheten de hadde vist oss i løpet av de ukene vi tilbrakte på Færøyene.
    På kvelden var vi i bedehuset hvor det også var en liten busslast med nordmenn fra en misjonsforening.
    Veldig seint på kvelden spiste vi kake og hadde avskjed med en del av naboene vi var blitt kjent med i løpet av ukene. Hoppa tau og storkoste oss. Litt vemodig var det også.

Mandag 27. juli: Vi sto opp klokka fem, spiste frokost og pakka alt ut i bilen.  Tok avkjed med familien Hansen og vi synes det var veldig leit å måtte dra nå. Tomas og Laila kjørte bilen til Torshavn, mens vi andre tok båten fra Toftir og inn til byen.
    Tora var med oss til båten og det blei en varm avskjed. Og da vi kom om bord merka jeg hvor tungt det egentlig var å måtte dra fra Færøyene, for vi hadde hatt to helt utrolig fine uker.
    Båten gikk fra Torshavn ca. åtte. Jeg sov fra rundt ni til halv-fire. Sjøen var helt rolig (til motsetting fra begynnelsen av ferien) og det var vanskelig å merke at vi faktisk var på båt. Vi traff Petter og var sammen med han utover kvelden. Rundt halv-ti var båten innom Lerwick på Shetland.

Tirsdag 28. juli: Vi kom til Bergen 12 norsk tid (Færøyene ligger en time etter oss). Der tok vi farvel med hverandre og takka for en kjempe fin ferie. Bente dro hjem med buss. Tomas, Pål, Ann Cecilie og Ingrid dro med bil til Oslo, mens Laila og jeg tok toget til Oslo havl-fem på ettermiddagen. Og jeg avslutta turen med nattoget til Kristiansand.