19.-26. april 1999
 

av Frank Eivind Rundholt

Mandag 19/4;
    Sto opp tidlig i tilfelle jeg skulle ha glemt og pakke noe. Det var frokost klokka sju og vi dro fra Birkeland ti-over-halv-åtte. Det var mange som var litt småstressa, men det skulle vel bare mangle. De som skulle til Kypros, var avskjedskomite (de dro ca. en time etter oss). Overskya, noe som er et veldig fint bussvær.
 Hans var blitt syk, så han kunne dessverre ikke være med på turen. Det var 39 med, 35 elever + Thorhild, Arne, Oddrun og meg.
    På vei til Oslo hadde vi ingen stopp. Det var heller ikke spørsmål om bussen kunne stoppe for en liten røykepause, det overraska meg egentlig. I Oslo hadde vi den første stoppen og vi hadde en liten stopp i Håby, Sverige før vi kom til Gøteborg litt før fem. Vi hadde middag/kveldsmat på båten. Det blei servert hamburger, pommes frites og salat. Var godt og mettende. Båten dro klokka sju og da var det bare å begynne og slå ihjel timene. Jeg var naturligvis inne på tax-free'en og kjøpte litt godt. Så gikk jeg litt rundt på båten og da det blei kveld gikk stort sett alle som var med, på diskoteket. Og der blei vi utover kvelden og ...

Tirsdag 20/4;
    ... nattan. La meg i to-tida, forholdsvis trøtt. Hørte noen merkelige lyder fra motoren like etter at jeg hadde lagt meg, men gadd ikke å bry meg om det. Om morran fikk jeg høre at båten hadde stoppa og at et helikopter hadde landa på båten for å ta med seg en passasjer, hva som var skjedd vet jeg ikke.
    Ved innseilinga til Kiel, gikk jeg opp på dekk. Helt nydelig. Sola glitra i vannet fra en helt skyfri himmel. Var noe kjølig, men en kan ikke klage.
    Vi kjørte nonstop Kiel-Berlin. Stoppa på en McDonald litt utafor Berlin. Og det var en morsom opplevelse. Når en gjeng på 40 skal inn å bestille hamburger på et språk de ikke behersker så godt, kan litt av hvert skje. De fleste har vel bare brukt tysk i en klasse-situasjon og aldri i det virkelige liv. Det går greit med bestillinga helt til de bak disken kommer med tilleggs spørsmål som vi ikke er helt forberedt på. Og det var på et slik spørsmål en holdt på å få 4 x-tra cheeseburgere og dobbelt opp med Cola.
    Så kjørte vi videre nedover i Tyskland. Hadde et lite stopp like etter Dresden, hvor vi tømte oss for væske og kjøpte mer drikke. Det gikk greit igjennom passkontrollen Tyskland/Tsjekkia. Grensa lå på ca. 700 meter over havet, så det var en forholdsvis bratt nedstigning. Så derfor var det bygd tre små stikkveier som var belagt med kvikksand, i tilfelle du skulle være så heldig å miste bremsene på vei ned. Langs veien, på begge sider, sto det veldig mange prostituerte. Fikk en kvalmene følelse.
    Vi kom til Hotel Rhea, Praha klokka ni. Da bar det rett til middag. Og det skulle vise seg at middagsmåltidet de neste dagene gav oss en viss "spenning." Flere lurte stadig på hva de spiste og hva som ville bli servert. Noen rørte såvidt maten, andre spiste opp alt. Mens det var de som ikke spiste og sa at de ikke likte det (de hadde ikke smakt. så hvordan kunne de vite det). Den første kvelden blei det servert suppe, noe kjøtt greier med ris til og kake. Smakte egentlig ganske godt.
    Først da middagen var over, bar vi bagasjen opp på romma våre. Vi blei plassert i niende etasje (et par bodde i tiende) og jeg bodde på rom sammen med Glenn (en fra Telemark). De fleste blei med en tur til byen (Praha altså). Og det var helt vanvittig fint. Med bygningene som var opplyst av lyskastere gav det hele et svært (tror jeg må bruke) romantisk preg. Å gå der var bare helt topp. Så var vi en tur på Karlsbroa og den var jo på ingen måte noe dårligere, tvert i mot. Og det var her vi skulle tilbringe de neste dagene.

Onsdag 21/4;
    Er man på tur, så er man på tur. Da er det å stå opp tidlig, spise frokost og få mest mulig ut av dagen. Været var greit nok.
    Starta med fri formiddag, så da gikk jeg med Terje og Kine rundt om i byen. Så på krystall, krystall, dukker, leker og krystall. Blei ikke mye handling (hele torsdagen var til fri disposisjon), men vi var inne i mange butikker.
    Fra klokka ett og utover, var det guiding rundt om i Praha. Det blei masse gåing og jeg merka det i beina. Men det var så absolutt verdt  "slitet," bygningene var bare helt utrolig.
    Bussjåføren (Arild) kom 25 minutter forseint, da han skulle hente oss. Det kunne vært greit, men det hadde begynt å regne litt og det var små-kjølig, så vi frøys litt.
    Tilbake på hotellet var det middag. Seienere på kveld dro noen til byen, mens en god del blei igjen på hotellet. Det gjorde jeg, var litt trøtt og sliten så det var godt å kunne slappe av litt. Er litt stolt av meg sjøl også, skreiv 23 kort den kvelden. La meg forholdsvis tidlig.

Torsdag 22/4;
    Vi dro ned til Praha sentrum halv-ti og opp igjen til hotellet halv fem. Lett skya, solskinn og bortimot +25C. Jeg gikk sammen med Kine hele dagen og vi hadde det kjempe fint. Var først raskt innom et kjøpesenter, men det var jo ikke derfor vi var kommet til Praha. Så det gjorde vi unna på 15 minutter. Det var mye bedre å gå rundt i byens trange gater og smug. Inn i små butikker og ellers bare suge til seg av alt en passerte. Vi var forresten mye i små gater. Hadde tenkt oss over Karlsbroa, men vi starta litt galt og fant ikke fram ved første forsøk. Jeg hadde kanskje skrøte vel mye om min gode stedsans (trodde jeg hadde det i hvert fall) dagen før, så ho stolte på meg. Etter å ha gått litt fram og tilbake, fant vi endelig broa. Og det var nesten ingen på den da vi gikk over til den andre sida.
    Vi fant ut at vi måtte ha noe mat og gikk inn på en McDonalds, det er alltid en grei løsning. Men der var det utrolig mange, så vi gikk heldigvis videre og fant et bitte lite sted med to bord og fem stoler. I tillegg til oss, var det et nederlandsk ektepar der. Vi kjøpte hver vår baguett og brus for 30 norske kroner tilsammen, og det var svært mettende (for en billig penge). Vi kosa oss der. Godt å slappe av litt, merka at jeg hadde gått en del.
    Da vi gikk tilbake over broa, var det enormt med folk på den. Vanskelig å komme fram. Dagen i forveien hadde vi sett oss ut noen butikker vi skulle gå i. Problemet var å finne disse butikkene. Og med min stedsans blei det jo ikke akkurat bedre. Vi gikk inn en gate og kom ut neste, gikk inn en ny og kom igjen ut i samme kryss. Dette blei veldig komisk for oss og vi knakk sammen av latter midt i krysset. Gatene i Praha er ikke rett fram som i Kristiansand, men de buer hele tiden litt og når vi da tar en del side gater blir det fort kluss. Men vi var enige om at vi hadde fått sett masse som de andre ikke fikk se. Og der vi gikk var det nesten ikke turister heller, så det var ganske fredelig.
    Så traff vi Thorhild (ho var vel kun den femte fra BF vi traff den dagen) og ho forklarte oss en vei til en krystallbutikk. Den fant vi og tvers over gata var det en anna butikk vi hadde brukt hele dagen på å leite etter. Så handlinga gikk unna på en halv-time. Før bussen gikk til hotellet igjen, var vi innom en isbar og spiste et par nydelige is.
    Vi spiste middag på hotellet før vi var på Black and Light teater i Praha på kvelden. Det var utrolig artig. Har aldri vært på det før, så det imponerte meg iallefall. Hadde en liten tur i hest og kjerre rundt i Praha før vi dro til hotellet for å sove.

Fredag 23/4;
    Opp tidlig, for vi skulle til nabo byen Kotna Hora som ligger ca. en times kjøring østover for Praha. Langs veien sto eple og pære trær i full blomst, bjørka var sprunget ut, blomstrene blomstra og alt var fint og grønt.
    Kotna Hora er en forholdsvis liten by med 35 000 innbyggere og den har heller ikke så mange turister, så vi gikk med andre ord ganske for oss sjøl der (den norske gjengen fra BF). Vi var innom en kjerke som var dekorert med menneskebein. Ganske spesielt for en kjerke å være. Lysekrona besto av hodeskaller, ribbein og ellers andre bein en finner i menneskekroppen. Talerstolen var fint dekorert og det hang litt av hvert på veggene også. Følte det veldig spesielt. Det var vist nok en svaksynt munk (og kanskje noe spesiell i hodet også) som hadde funnet ut at han skulle rydde litt på kirkegården en gang på 17- eller 1800-tallet. Han hadde renska kirkegården for graver og menneskebein, vaska og preparert de og hengt de fint opp i kjerka. Morbid spør du meg.
    Kotna Hora var en veldig koselig by. Vi hadde guiding der og alle var vel ikke like interessert, slitne etter all gåinga og sånt. Noen av oss gikk og spiste tsjekkisk mat, smakte godt egentlig (noe uvant men), mens andre spiste (av forståelig grunner kanskje) pizza.
    Middagen vi fikk på hotellet var kjempe godt denne dagen, inkludert suppa. Tre av de fire dagene vi spiste middag på hotellet inneholdt kaka som var desserten, den samme brungrå og tørre kremen. Det var bare kjekset/det rundt som var forskjellig.
    Siden dette var siste kveld i Praha, pakka jeg sammen alt rotet på hotell rommet og la meg for å sove ganske tidlig, klokka ti på kvelden. Men det var godt og veldig fortjent synes meg.

Lørdag 24/4;
    Vi forlot hotellet og Praha litt over sju på morran og det var svært mange trøtte ansikter. Vi hadde ca. en times guiding i konsentrasjonsleiren Terezin før vi var uta av Tsjekkia for godt. Jeg får alltid en rar følelse når jeg er i en konsentrasjonsleir. En ting er å lese om grusomhetene i bøker, noe annet er å være der. Nå var ikke Terezin en utryddelsesleir sånn Auschwitz var, og folk døde "naturlig" der. De blei samla opp i Terezin og sendt videre til blant anna Auschwitz i Polen og Sachsenhausen i Tyskland. Når jeg har lest i historiebøker om hvor grusomme folk var under 2. verdenskrig, har jeg hatt vanskelig for å forstå det. Og det blei ikke bedre da jeg var i Auschwitz for seks år siden (avslutnings tur i niende klasse). Å se det med egne øyne, gjorde grusomhetene mer ufattelige. Det er vel vanskelig å vite hvordan og hvorfor enkelte personer blir så skrudde i hodet sitt at de på død og liv må utsette enkelte folkegrupper og minoriteter for lidelser som langt overgår det vi kan tenke oss.
    Passkontrollen inn til Tyskland gikk veldig greit og i Dresden hadde vi en tre timers stopp. Det starta med veldig fint vær, solskinn og godt og varmt. Så Kine, David og jeg gikk og traska rundt i byen. Det var en fin by, men ikke så fin som Praha. Var innom noen butikker osv. Og så begynte det å regne, og det til de grader. Skikkelig styrtregn var det og, det lynte og tordna kraftig også. Vi søkte tilflukt på en McDonalds og spiste samtidig. Men regnværet ga seg etter en snau time og vi kunne gå tørt til bussen som tok oss videre til Berlin.
    På turen til Berlin så vi Mission Impossible, første halvdelen foregår jo i Praha. Vi blei innkvartert på Hotel Igel, spiste en god middag (i et anna bygg enn der vi overnatta) og gjorde oss klare til en liten "Berlin by night"-tur. Da vi hadde spist middag og kom tilbake på hotellet (overnattings delen), sto det en politibil på utsida og politiet snakka med resepsjonisten. Da vi kom tilbake til BF fikk vi greie på at det hadde vært et væpnet ran der mens vi spiste middag og at tyven var kommet avgårde med 3000 DM. Vi tok som sagt en tur inn til byen og 13 av oss (jeg var med) tok en tur opp i TV-tårnet. Det er 365 meter høyt, men vi var bare på 203,78 meter. Utsikten kunne en ikke klage på. Og da jeg lente meg ut mot glassruta hadde jeg ikke noen følelse av å være 200 meter over bakke. Det var kanskje like greit.
    Den kvelden så jeg nyheter på TV for første gang på turen og det skjer mye i løpet av en uke når du ikke følger med hver dag. Det var en som hadde vært på internett i Praha, så vi fikk en liten nyhetsoppdatering da. Jeg føler meg helt borte når jeg ikke vet hva som skjer rundt om i verden. Men samtidig er det en befrielse og kunne sleppe å tenke på alt det grusomme som skjer. En sånn tur (og til dels ferier generelt) blir på en måte en ferie fra virkeligheten og alle problemer.

Søndag 25/4;
    Nok en fin dag med et godt og varmt vær. Vi hadde bussguiding i Berlin med stopp på Olympia stadium, Brandenburger Tor og en plass det sto litt Berlin-mur igjen. Berlin har forandra seg en god del siden jeg var der i 1993. Og sentrum var en enorm byggeplass. Det var blitt bygd en opphøyd boks midt på en byggeplass, sånn at publikum kunne komme å se. Greit nok det egentlig, men boksen kosta 10 millioner kroner. Og viss ikke det er sløsing med penger, så vet ikke jeg.
    Vi forlot Berlin og kjørte mot Kiel. Turen nærma seg slutten. Frontruta på bussen var en massegrav for fluer og andre insekter. Den var veldig godt tildekt av et grønt lag med guschje fra de uheldige skapningene som ikke klarte å styre unna bussen når den kom.
Båten forlot Kiel klokka 19.00 presis, samtidig som vi satt og spiste middag, kylling og det var kjempe godt. Kjøpte litt godt til meg sjøl og noe sjokolade til Bestefar. Og da det blei kveld gikk vi på diskoteket og blei der til vi gikk over i natten ...

Mandag 26/4;
    ... vi blei sittende å prate og hadde det veldig gøy. Det var en gjeng med svenske gutter der som var svært så aktive og en del BF-jenter blei sjekka opp (inkludert Arne). Jeg la meg to og da var jeg grusomt trøtt.
    Sto opp tidlig igjen, blei ikke så my søvn. Ingen blei stoppa i tollen i Gøteborg. Vi hadde et stopp i Håby, Oslo og like etter Breviks broa. Sov nesten hele veien fra Oslo til Birkeland. Søvnen er kanskje ikke det som blir prioritert på en sånn tur. Og klokka sju satt vi i matsalen på Birkeland og spiste kveldsmat. Jeg tror alle var glade for å være tilbake etter en fin tur.

En kort oppsummering;
    Det var en helt utrolig fin tur. Og det hjelper kjempe mye at alle er på godt humør. Vi hadde ingen problemer av noe slag. Vi tilbrakte jo mye tid i bussen, men jeg hadde inntrykk av at de fleste tok det veldig fint. Det som er fint med skoleturer er at man lever ennå tettere innpå hverandre en ukes tid og man blir mye bedre kjent. Selv om jeg bare har vært sivilarbeider i år, så har jeg på alle måter følt meg som en del av elevflokken og har satt veldig pris på det året som nå dessverre er over.
    Til alle dere som ikke har vært i Praha, kan jeg på det varmeste anbefale en tur dit viss sjansen byr seg.