Anmeldelse: Tron (1982)

Det onde mot det gode i en eller annen form, er et tema som går igjen om ikke i alle filmer, så i svært mange. I Tron fra 1982 skjer dette inne i en datamaskin.

Programmereren Kevin Flynn (Jeff Bridges) jobbet i selskapet ENCOM og lagde flere spill på fritiden sin. Flynns medarbeider Ed Dillinger (David Warner) stjeler koden til spillene og gir dem ut som sine egene spill. Dillinger blir forfremmet og ender som sjef hos ENCOM.

Flynn liker selvfølgelig ikke dette og prøver å skaffe bevis ved å hacke seg inn i ENCOM sin hoveddatamaskin, men blir stoppet av MCP (Master Control Program). Den beste måten å finne bevisene blir derfor å gjøre det fra en datamaskin på innsiden av ENCOM. MCP tar kontroll over en laser som kan digitalisere gjenstander. Dermed befinner Flynn seg plutselig i hoveddatamaskinen. Der møter han både Tron og Ram.

Tron var banebrytene på sin bruk av datagenerert animasjon mikset med live action. Effektene er flotte med tanke på at de blei laget for nesten 30 år siden. Og når du samtidig vet at PCen som blei brukt til å lage effektene bare hadde 2MB RAM og en lagringskapasitet på 330MB, ja så er det svært imponerende (les digitalcontentproducer.com).

Jeg har sett Tron noen ganger nå og liker denne filmen. Vel verdt en titt.

Foto: Skjermbilde fra ‘Tron’