Anmeldelse: Oslo, 31. august (2011)

Det er så godt å se en film som bare tar tak i en fra første bilderute og holder deg der helt til rulleteksten kommer. Oslo, 31. august er en slik film.

Anders (Anders Danielsen Lie) er narkoman og nærmer seg slutten av et avrusningsprogram. Han får fri fra behandlingsstedet og drar inn til Oslo for et jobbintervju. Det er ikke så lett å forklare store hull i CVen. Anders treffer samtidig flere kjente som han slår av en prat med, blant annet sin gode venn Thomas (Hans Olav Brenner).

Men Anders sitter også på kafé, hører bruddstykker av samtaler, som viser hans ensomhet.

Dette er en film som drives av dialogen og understøttes godt av flotte og virkningsfulle bilder fra Oslo. Stillheten er brukt flere ganger, noe som er et kraftig virkemiddel brukt på riktig måte.

Selv om temaet filmen tar opp er alvorlig, er den også krydret med humor. Noen man spesielt ser i samtalen mellom Anders og kameraten Thomas.

Anders Danielsen Lie er med i så godt som alle scener i filmen og gjør en god rolle.

Det er Joachim Trier som har regien på Oslo, 31. august, noe han også hadde på Reprise (2006). Også det en film jeg liker.

Oslo, 31. august er en flott film og anbefales på det aller varmeste.

Utgitt: 2011. Land: Norge. Regi: Joachim Trier. Produsent: Hans Jørgen Osnes, Yngve Sæther. Manus: Eskil Vogt, Joachim Trier. Skuespillere: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner,  Ingrid Olava, Petter With Kristiansen, Malin Crepin, Johanne Kjellevik Ledang. Studio: MOTLYS AS. Distributør: Sandrew Metronome