Kollenfest 2012
I helga (29.-30. juni) var jeg på min aller første musikkfestival, Kollenfest 2012. Det kan virke som at musikkfestival er synonymt med dårlig vær, så også i Kollen. Tett tåke og regn på fredagen. Heldigvis var det opphold lørdag. Som en mann ved pissoaret sa det: “Jeg har vært mange ganger i Kollen uten å se noe, så dette er ikke nytt”.
Programmet til Kollenfest var variert, med artister innen mange forskjellige sjangre. Så derfor kan det være vanskelig å sammenlikne dem. De var gode på hver sin måte. Fikk mange gode musikkopplevelser og har skrevet litt om hver enkelt lenger ned i dette innlegget.
Dette var første året med Kollenfest, så de har muligheter til å forbedre seg. Etter konserten med Rihanna på fredag, opplevde jeg transporten som svært kaotisk med overfylte t-baner. Vet ikke om Ruter har begrensinger for maksimalt antall passasjerer i et vognsett, men jeg tror dette blei overskredet fredag kveld. Lørdag kveld virket det som at det var litt bedre organisert.
Kollenfest var kontantfritt område. Hvorfor? På nettsiden deres sier de “Dette for at du skal få handlet raskere og køene skal bli kortere.” For meg virket det som at de i kassa måtte taste like mye, som om vi publikumere skulle tastet pin-koden til Visa-kortet vårt. Dessuten er det mye vanskelige å holde oversikt over hva man eventuelt har igjen på Cashless-kortet. Nei, gi oss penga tilbake!
Når det er sagt, så hadde jeg to flotte musikkdager i Kollen til tross for regn, tåke, såre bein, vond rygg. Tar på å stå i timesvis!
Bildene er lagt ut med Creative Commons BY-NC-SA 3.0-lisens.
Vinni
Det var Vinni, Øyvind Sauvik, som åpnet ballet fredagen. I et øs-pøs-regnevær. Men han klarte å holde steminga oppe for de vel 2 000 frammøtte. Det var gamle Vinni-slagere som ‘Barcelona‘ i tillegg til den nå så folkekjære Vinni med ‘God morgen Norge‘ og ‘Sommerfuggel i vinterland‘. En godt gjennomført konsert.
Magnet
Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av Magnet, men uansett hva dette eventuelt var, så levde han ikke opp det til. Synes konserten var kjedelig og uten noe særlig liv.
LidoLido
Det blei god stemning, da LidoLido (Peder Losnegård) entret scenen. Høyt tempo og veldig underholdene gjorde at man nærmest glemte at det regnet.
Noel Gallagher’s High Flying Birds
Tåka var ikke helt snill med Noel Gallagher og du skulle stå ganske nærme for å se det som skjedde på scenen. Det blei spilt både nyere Gallagher-låter i tillegg til gamle Oasis-slagere. Gallagher framsto kanskje som en litt gretten britisk gubbe som ikke likte været noe særlig (det var visst sånn i London hele tiden også). Til tross for dette, var det en grei konsert å se (om man sto nær scenen).
Sivert Høyem
Med en god blanding av egne låter og klassikere fra Madrugada-tiden ble konserten med Sivert Høyem et høydepunkt på festivalen. Selv med en del dystre og mørke sanger, var stemning god og lys. Han hadde også god kommunikasjon med oss publikumere, veldig bra.
Rihanna
Selv om man er verdensstjerne kan man jo prøve å holde tider. Rihanna var satt opp til å starte 21.30, men det gikk godt og vel 40 minutter før hun dukket opp på scenen. En scene som var dekorert med sfinx og høye statuer. Kanskje litt haltende i begynnelsen, men Rihanna tok seg opp etter hvert. Og selv om du kanskje ikke har det helt store forholdet til dama fra Barbados, vil du kjenne igjen mange av hennes låter. Det kom radioslagere på rekke og rad. Alt i alt en underholdene konsert.
Marit Larsen
Jeg var glad for at jeg tok turen tidlig opp til Kollen lørdag formiddag. Det blei en svært flott konsert med Marit Larsen. Hun virker som en forsiktig dame, men er knallsikker når hun spiller gitar og synger. Dette var absolutt en god start på dagen.
Bjørn Eidsvåg
Bjørn Eidvåg er en folkekjær artist og har et vell av klassikere å ta av. Alle kan sangene hans, noe som ga gjenklang i allsang flere ganger under konserten. Eidsvåg kan det med å kommunisere med publikum og han er med. Konserten virket mer levende enn mange av de andre, som var mer innøvde (om man kan si det sånn). En flott opplevelse!
Team Me
Etter Eidsvåg konserten hadde jeg lagt inn en mat/drikke/do-pause. Men hørte noe musikk som fanget min interesse. Det viste seg at det var Team Me som spilte på den minste scenen. Kan ikke huske å ha hørt de før, men må si at jeg likte musikken til gruppa. Litt rescearch viser at de fikk Spellemann i fjor og fått svært gode kritikker på fjorårets debutplate.
Alison Krauss & Union Station
Det blei en fantastisk flott musikkalsk opplevelse med Alison Krauss & Union Station. Selv om du kanskje ikke hører på bluegrass til vanlig, er det vanskelig å unngå at føttene tramper takten til det som spilles på scenen. Banjo og felespill er en flott kombinasjon. Om du får muligheten til å se Alison Krauss & Union Station en gang, anbefales på det varmeste.
Billy Idol
Jeg var så vidt innom Billy Idol. Greit trøkk.
Turbonegro
Selv om musikken til Turbonegro ikke er min greie, klarte de greit å underholde meg. Lettere sminket (i forhold til Kiss) og med et godt tak på publikum (og ikke minst deres die-hard fans Turbojugend), blei dette en fin oppvarming til Kiss.
KISS
Kiss rocket Kollen! Et fantastisk bra show med slagere som ‘Crazy Crazy Nights‘, ‘I Was Made for Lovin’ You‘ og avslutningen ‘Rock and Roll All Nite‘. Et pyro-budsjett som overgikk det en middels norsk kommune fyrer opp nyttårsaften. Og tunga til Gene Simmons hang som seg hør og bør mer på utsiden enn innsiden av munnen. Publikum fikk det de kom for, et forrykende show.
Jeg har lagt ut flere KISS-bilder i et eget blogginnlegg.
