En tragedie har rammet oss
Foto: aka hakon (Flickr.com) – Creative Commons BY-NC-ND 2.0
Det har vært noen tunge og nærmest uvikelige dager. Informasjonsmengden har vært enorm og alle inntrykkene har vært vanskelig å ta innover seg og fordøye.
Fredag 22. juli satt jeg på internett, helt uvitende om hva som snart skulle skje. På TV så jeg Tour de France. Rett før halv fire dukket den første meldingen på Twitter opp om en eksplosjon i Oslo sentrum.
Bildene på TV talte sitt tydelige språk om at dette hadde vært en svært kraftig eksplosjon som rammet Regjeringskvartalet. Ødeleggelsene var enorme. 7 personer er bekreftet omkommet og flere skadd.
Men det verste hadde ennå ikke skjedd. Etter hvert dukket det opp meldinger om skudd på AUF sin leir på Utøya hvor det befant seg et sted mellom 600 og 700 ungdommer. Det skulle vise seg at denne hendelsen hadde dimensjoner som overgikk alt annet av liknende hendelser.
En norsk mann på 32 år, forkledd som politimann, kom seg over på Utøya under dekke av å skulle gjøre en rutinekontroll i forbindelse med bombeeksplosjonen i Oslo. Deretter begynte han å skyte rundt seg. Han blei pågrepet uten dramatikk etter halvannen time.
De første tallene på drepte som dukket opp var 10, men tallene kunne stige. Jeg tenkte at det kanskje ville ligge på det dobbelte. Men på politiets pressekonferanse natt til lørdag 23. juli blei det opplyst at minst 80 var drept. Jeg blei fysisk uvel i hele kroppen. Et sjokk at tallet var så høyt. Det preger meg sterkt ennå.
Jeg synes statsminister Jens Stoltenberg har gjort en fin og god jobb i en svært vanskelig situasjon. Og føler en slags stolthet når han sier terrorangrepet skal svares med “mer demokrati og mer åpenhet“. Kong Harald fulgte dette opp i sin tale på lørdag og kongefamilien viste det, da de la ned blomster foran domkirken i Oslo.
Kong Harald sin tale til det norske folk lørdag 23. juli
Det er en ufattelig tragedie som har rammet Norge. 92 er bekreftet omkommet, 85 på Utøya og 7 i Oslo. Det er mange følelser som er i sving. Selv om man kan hate og mislike det Anders Behring Breivik har gjort på det sterkeste, så har han faktisk også rett på et vern. Det er i en domstol han skal dømmes.
Det siste døgnet har det kommet flere blogginnlegg fra personer som kom levende fra dramaet på Utøya. Jeg har lest noen, men bevisst unngått å lese alt. Det blir for vanskelig.
Det første blogginnlegget jeg leste, er skrevet av Khamshajiny Gunaratnam som er en AUF’er fra Oslo. Hun beskriver det dramatisk som skjedde og hvordan hun karte å komme seg unna.
Et annet og svært sterkt innlegg er skrevet av bloggeren Monasdagligeliv som fikk sin datter hjem i livet:
Du er en patetisk mann. Jeg tror du er svært intelligent og at du hele tiden har visst hva du har holdt på med. Det krever stor intelligens for å planlegge noe så omfattende og ufattelig stygt som dette. Jeg tror at dette er en stor dag for deg. Ditt navn er på alles lepper. Du blir omtalt i alle tenkelige medier. Jeg tror du kommer til å ta din fengselsstraff med glede, fordi du har oppnådd din store drøm. Noen vil påstå at du er syk i hodet, men jeg påstår at du er frisk, kald og beregnende.. Jeg er imponert hvis det er tilfelle at du har klart alt dette på egenhånd..
Men jeg tror du har undervurdert det norske folk kraftig. For vi er ikke gode på å glemme sånne ting du har gjort mot fantastiske, ressurssterke norske ungdommer. Jeg er ikke for dødsstraff. Det er en altfor lett straff for den skyldige. Dessuten mener jeg at det er å falle ned på den kriminelles nivå. Jeg er for en lang fengselsstraff. Og sånn jeg har forstått det frem til nå så kan du få 21 år i fengsel. Det er 7665 dager hvor du skal leve sammen med andre kriminelle…
Dette er en hendelse som går innpå oss alle. Med 92 drepte blir det mange berørte. Først og fremst familie som må ha det utrolig tungt. Nære venner som har mistet en kamerat eller venninne. Med et så lite land som Norge vil også mange ha bekjente som på en eller annen måte er berørt av hendelsene i Oslo og på Utøya.
Om det er en trøst, så er det en hel nasjon som tenker på alle de som har mistet en av sine kjære.
“Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal skyte oss til taushet.”
Jens Stoltenberg