Snarveien fra Sverige

Snarveien er en ny norsk thriller-grøsser. Lina (Marte Germaine Christensen) og Martin (Sondre Krogtoft Larsen) har en kamerat som skal gifte seg, og de drar til Sverige for å handle inn litt sprit og diverse som trengs i et brylløp. Selvfølgelig handles det for langt mer enn det kvota tillater, og Martin blir litt smånærvøs når det nærmer seg grensa på vei hjem.

Grenseovergangen de har valgt ved Finnskogen er naturlig nok stengt og de kan velge å stå der i timesvis eller ta en snarvei. Og så begynner moroa.

Når det gjelder grøss og gru filmer, er det vankselig å være orginale og er vel kanskje den mest klisjéfylte filmsjangeren. Men jeg synes at Snarveien klarer seg veldig bra. Den virker frisk til tross for at den har mange klisjéelementer. Visse ting fikk meg til å assosiere med både Saw og Hostel, men i en mye mer nedtonet utgave. Jeg vet sånn omtrent når jeg vil bli skremt, men lar meg likvel skremme (er lettskremt). Det satt en person ved siden av meg som holdt seg for ansiktet og til tider pustet veldig raskt. De på rekka bak var ikke så mye bedre.

Det er blod, det er drap og forviklinger. Gamle kristne svensker som bor øde bør man passe seg for. Det er ikke alltid en snarvei er raskeste veien.

Snarveien skulle egentlig hatt premiere i høst, men fikk ekstra støtte fra både filminstituttet og kulturdepartementet slik at den kunne lanseres nå i sommer.

Så er Snarveien verdt å se? JA, det vil jeg si. Med utgangspunkt i at filmen er i en spesielt klisjéfylt sjanger, klarer den seg veldig bra synes jeg. Jeg er nok enig med VG sitt terningkast 4, mens Dagbladet ikke ga mer enn 3.

—

Under kan du se traileren til Snarveien samt intervju med Bjørn Eivind Aarskog (produsent og fotograf) og Marte Germaine Christensen.