Rød snø – anmeldelse
Er det noe man forbinder med påsken her i Norge, så er det påskekrimen. Jeg har nettopp sett Rød snø som er en av de mest populære norskproduserte krimseriene noensinne.
Nå har jeg alltid trodd at Rød snø var en påskekrim, så jeg blei litt overrasket da jul blei nevnt et par ganger i løpet av serien. Men litt googling viste at Rød snø blei sendt på NRK første gang høsten 1985, og da gir akkurat det litt mening. En annen ting som overrasket meg litt var at serien bare er på tre episoder, jeg trodde den var på seks. Men nå er det vel 20 år siden sist jeg så den, så det kan jo være en sammenheng der.
Så, for nye seere går serien ut på følgende (hentet fra baksiden av coveret):
November, krigsåret 1942. Anne Eriksen, en ung norsk kvinne bosatt i Göteborg er på vei for å besøke gode venner i Dalsland – et besøk som skal få uante konsekvenser. Målet for reisen er Linds Pensionat i Nössemark. Hun tas imot av Ruth Lind, hennes sønn Evert og pensjonatets gjester. I det avsidesliggende pensjonatet råder fred og idyll. Men nærheten til det okkuperte Norge gjør stillheten skjør …
Dette er vel kanskje mest serien for de som så den for over 20 år siden. Tempoet er svært behagelig og ting skjer nemlig ikke særlig raskt. Serien er tydelig preget av tiden den blei laget på, og Tomas von Brömssen var stor på denne tiden. Hvem husker ikke ham som Hebbe-Lille? I dag blir det kanskje litt mye von Brömssen. Vi møter også en forholdsvis ung Sven Nordin og Kjersti Holmen.
En ting som preger serien er at det er svær mange forviklinger og tvister. Folk dør nærmerst i hopetall og man vet ikke helt hvem morderen er. Musikken og handlingen er flere ganger lagt opp til at her kan episoden slutte, men så fortsetter det.
To personer som har hatt en finger med i mange norske serier og filmer har også gjort sitt i Rød snø, nemlig Bo Hermansson som har regien og Egil Monn-Iversen som står for musikken. Serien kunne med fordel vært delt opp i fem eller seks episoder, eller redigert ned til 1t 20min, slik at tempoet hadde virket litt raskere.
Rød snø kom på DVD i 2006. Kvaliteten på bildet ser ut som en mye brukt VHS-kassett. Dette kunne så absolutt vært bedre. Bildet er forøvrig i 4:3-formatet og lyden i mono (ike helt uventet).
Alt i alt er Rød snø fremdeles artig å se på. Litt spenning og mye moro, men kanskje litt langtekelig. Uansett kan den anbefales, i alle fall til de som har et nostalgisk forhold til serien.