Game of Thrones utstillingen i Oslo
Game of Thrones utstillingen man kunne se i Oslo 26.-30. april var en svært eksklusiv utstilling. Kun åtte heldige byer i verden fikk besøk av denne utstillinga.
Mitt første forsøk på å komme meg inn i Posthallen var på åpningsdagen lørdag 26. april, seint på ettermiddagen. Men da jeg kom til køen ca. klokka tre, hadde de akkurat stengt den. Og det var usikkert om alle som sto der ville komme inn før stengetid. Jeg gjorde et nytt forsøk på tirsdagen noen dager senere. Sluttet tidlig på jobb og møtte relativ tidlig for litt køståing. Kun 1 time og 40 minutters venting må ansees om helt greit (om noe kjølig).
Det er gøy å kunne se kostymer og gjenstander fra Game of Thrones på nært hold. Klærne er svært forseggjorte og gjenstandene detaljrike. Det var bilder og forklaringer som var verdt å se og lese på. Det var også veldig interessant å se veggen med spesial effektene. Her blei det vist en liten video som gir et bilde av hvor mye det jukses med i TV-serier.
Jerntronen var også på plass. Her var det heldigvis ikke så lang kø da jeg kom, så der stilte jeg meg for å få et obligatorisk bilde av meg på tronen.
Det stiligste med utstillingen var nok en tur med Oculus Rift simulatoren. Her blei man plassert i et bur som skulle forestille heisen man tar for å komme til topps på The Wall, muren som omringer Westeros. Med Oculus Rift-brillene og hodetelfonene på, et bur som ristet og en vifte som blåste, blei dette en svært realistisk tur med heisen. Man kunne snu seg rundt for å se hva som skjedde, og når man kom mot toppen var det bare å snu seg helt rundt for å stå på kanten av stupet. Med et lite dytt fra operatøren, fikk balansen kjørt seg litt og det hele enda mer realistisk. Jeg må si at dette var utrolig kult. Synd det hele bare varte i et par minutter.
Selv om jeg ikke er blodfan av serien, var det veldig artig og interessant å ta turen innom Game of Thrones utstillinga. Med tanke på at det bare var åtte byer (to i Europa) som kunne se dette, var ventinga i køen absolutt verdt det.
Foto: © 2014 – Frank Eivind Rundholt
