Anmeldelse: Hamilton – i nasjonens interesse (2012)
Jeg har enda til gode å lese en av Jan Guillous Hamilton bøker, men vil nok tro at det er noe som kan passe for meg. Der i mot har jeg fått med meg både tidlige film og TV-serie om Hamilton.
Hamilton – i nasjonens interesse foregår for det meste i Sverige og Somalia, men startet i Afghanistan. En internasjonal liga har stjålet svenske rakettvåpen og Carl Gustaf Gilbert Hamilton (Mikael Persbrandt) har klart å infiltere denne gruppen. Hamilton er den eneste overlevende da ligaen blir angrepet av leiesoldater.
Rakettene som forsvant dukker plutselig opp igjen når en somalisk fredspolitiker blir drept av terrorister. Dette går selvfølgelig ikke upåaktet henn, og den svenske statsministeren (Pernilla August) engasjerer seg. Hamilton blir med som observatør når en svensk våpenteknikker blir kidnappet og samtidig planlegges det et attentat i Stockholm.
Hamilton befinner seg utenfor systemet. Det betyr at snokete politifolk må trekke seg unna når nasjonensinteresse veger tyngst.
Hamilton er svenskenes James Bond, men han når ikke helt opp til 007 i ‘I nasjonens interesse‘. Jeg føler det er noe som mangler. Filmen kunne kanskje vært klippet litt strammere, med litt mer snært. Noe jeg synes Harald Zwart klarte bedre med Hamilton (1998). Mikael Persbrandt gjør en god jobb som Hamilton og er med på å trekke opp filmen.
Du kan trygt gå å se Hamilton – i nasjonens interesse som får en grei firer fra meg.
Original tittel: Hamilton – i nationens intresse. Utgitt: 2012. Land: Sverige. Sjanger: action, drama, thriller. Regi: Kathrine Windfeld. Produsent: Johan Mardell, Jan Marnell. Manus: Jan Guillou, Stefan Jaworski, Hans Gunnarsson, Stefan Thunberg. Skuespillere: Mikael Persbrandt, Pernilla August, David Dencik, Leo Gregory, Gustaf Hammarsten, Saba Mubarak, Ulf Friberg.